Dersom det ble ufred måtte middelalderfolket på Sunnmøre gjøre seg klar til strid. Fra skipreidene ble opprettet på slutten av 900-tallet er det trolig at det har vært en viss form for uniformering av de ulike stridene. Da Magnus Lagabøtes landslov ble innført i 1274 kom det lovfestet krav til utrustning for alle som skulle kjempe som del av den norske leidangen. I tillegg til dette var det egene krav til de som var profesjonelle soldater, enten for kongen eller andre stormenn (som herrene til Giske) eller for geistelige som hadde lov til å holde hird (erkebiskopen).
Den daglige klesdrakten man bar i middelalderen gav lite eller ingen beskyttelse dersom man skulle slåss. Det er derfor trolig at alle som kunne bli kallt ut i leidang også hadde en form for beskyttelsesklær til stridsbruk. Landsloven gir ingen krav om dette annet enn for folk som har en viss rikdom. Alle som eide mer enn 12 mark skulle ha stålhatt, dvs en hjelm. Alle som eide mer enn 18 mark skulle og ha panser eller brynje.
Da det ikke var satt krav til hærbunad for bøndene er det vanskelig å vite med sikkerhet hvordan de var kledd. Et ord som går igjen i flere kilder er våpentrøye. Dette er en tekstilrustning som man har under andre rustninger eller dersom den er ekstra sterk, kan brukes alene. Denne ble ofte laget av lin, og fyllt med bommul eller annet tøy i tykke lag for å oppnå best mulig beskyttelse. De fleste bøndene i leidangen kun bruktetrolig kun en våpentrøye. Hva som menes med panser er det litt usikkerhet om. Den mest vanlige oppfatningen er at dette er en sterk våpentrøye av tekstil som ble brukt over andre rustninger. Brynjen vet man og at må brukes over en våpentrøye, så kravet til brynje og panser, er for å gi enda bedre beskyttelse. Brynje var i middelalderen et svært kostbart plagg og det var ikke mange som hadde råd til å kjøpe dette. Det er derfor tvilsomt om menn av lavere velstand enn den låvpåbudte, brukte dette. Ettersom det er viktig å beskytte hode, var det trolig flere av bøndene som hadde ulike former for hjelmer.
For Soldater som ikke bare var en del av leidangen men som var en del av noen sin hird, finnes det andre regler som bygger opp under dette. Hirdskråa krever det følgende av de forskjellige hirdklassene:
- ”En skutilsvein skal eie fullt harnisk; det er først spaldener (spalnðener) eller våpentrøye (vapntræiu), brynkolle og brynje med brynjehoser (brynhosur) og brynjehansker (brynglovur), hjelm eller stållue…og plate (plato)”
- ”En hirdmann skal også eie våpentrøye (vapntræiu), og utenpå det panser eller brynje, dertil stållue og skjold og…”
- Gjestene skal ha ei sterk våpentrøye” (styrka vapntræyu)”.
Det stilles altså samme krav i landloven til menn med en viss forume som til hirdmenn, mens skutilsveiner skal ha en enda bedre rustning.
Landsloven gir og bud om hva våpen man skal ha. Her er en oppsumering av lovens krav til hærbunad:
- I skipet skal det være 1 bue ved hver toft (rad i skipet) som skal holdes av to av mennene på skipet. Hver enkelt bonde er ansvarlig for å skaffe 2 tylvter. En tylvt er 12 piler.
- Dersom du eier mindre enn 6 mark skal du har treskjold med jernbeslag, spyd og sverd eller øks.
- Alle som eier mer enn 6 mark skal ha et rødt skjold med jernbeslått rand på begge sider, spyd og sverd eller øks.
- Alle som eier 12 mark skal i tillegg ha skjold og stålhue (hjelm).
- De som eier 18 mark skal i tillegg ha panser eller brynje.
Det er uklart om skjoldet som nevnes spesiellt for de to høyeste klassene er ulikt det som nevnes for normalbonden.
Fra Kyndelsmesse (2. februar) til midfaste (dvs torsdag før 4 søndag i fasten) skulle det holdes våpenting der hærbunaden skulle mønstres.
Kilder: