Steinkirke
Første skriftlige kilde: 1403
Kirkeskip: 14 x 8m
Kor: 6 x 6m
Våpenhus: 7 x 7m
Tårn
Bønder i soknet: 100
Hovedkirke: Halkjelsvik kirke - Volda
Sankt Jetmund kirke, var før den ble revet 1863, en middeladersk, romansk steinkirke, bygget rundt 1150 på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Den er en av kun 4 steinkirker på Sunnmøre i tillegg til Kirkene i Borgund. Dagens kirke er en rekonstruksjon som var ferdig i 1953. Byggemåten tyder på at den er oppført på midten av 1100-tallet og kirken er viet til den engelske helgenkongen St. Edmund. Man antar at grunnen til lokaliseringen er nærheten til St. Sunnivaklosteret på Selja.
Tradisjonen vil ha det til at kong Edmund har vært på stedet på 900-tallet og ment at stedet var velegnet for en kirke. Kirken var soknekirke for Vanylven prestegjeld helt frem til 1863 da den ble revet og erstattet med en ny og større kirke på Slagnes lenger ute i fjorden, fordi den ble for liten og lå for usentralt til i prestegjeldet.
Restene av kirken ble benyttet til byggematerialer på hus rundt om i bygden. Trappen til prekestolen er i dag i bruk i et privathus.
Det middelalderske alterstykket ble plassert i den nye kirken, men er i dag tilbakeført dit det hører hjemme. Arbeidet med å gjenreise kirken tok til på 1930-tallet. Da sto det bare igjen 1-1,5 meter høye murrester som vitnet om at det hadde stått en kirke på stedet.
Arbeidet med gjenoppbyggingen ble fullført i 1953.
ÅHEIM (VANYLVEN) ST. EDMUND [St. Jetmund], gnr. 46 Åheim (Vanylven sogn). Eldste omtale av kirken er i 1403 (Jatmvndar kirkiv, DN VIII:232). Steinkirken står på (gnr. 46) Åheim. I 1722 ble målene oppgitt å være 28x13 alen, derav 9 alen for korpartiet. I 1766 ble den beskrevet som følger: ”Vandelvs-Kirke, som er Hoved-Kirken i Kaldet, bygt i Catholske Tider, og opført af Kampesteen, med meget store og jævnhuggede Grundsteene (…) Paa Vestre Kant har den i de seenere Tider faaet en Tilbygning af Træe, bekostet af Statlandets nærmeste Beboere, hvilke ai altid kan komme over paa hin Side af Landet til deres egen Sogne-Kirke (…) Indvendig har den ingen betydelige Zirater”. Kirken ble i 1863 revet ned til om lag 1 m over bakkenivå, men både korportalen, korbuen var bevart in situ. Ny kirke for Vannylven sto samme år ferdig på (43) Slagnes noen kilometer lenger nord (AJ 095-5-2), en langkirke i stein. I 1931 ble den da gjengrodde kirketufta ryddet, og fra 1937 ble bygningen gjenreist under ledelse av Cato Enger. I 1957 sto den ferdig og ble vigslet av biskopen. Engers undersøkelser av ruinen viste at kirken opprinnelig hadde hatt rektangulært skip (utv. 11,7x8,2 m) og smalere, nær kvadratisk kor (5,6x5,6 m). Skipet hadde portaler mot nord og vest, koret mot sør, og alle veggåpninger var i marmor. Portalvangene var svært nøkterne, mens korbueåpningen hadde tre recesser med søyler. Dette gir en sannsynlig datering av kirken til første halvdel av 1100-tallet. På skipets østvegg er det en alternisje på hver side av korbueåpningen. Bygningens rektangulære form i tidlig nytid bør således være resultat av en yngre ombygging/utvidelse av koret. Pga. plassmangel på kirkegården ved den nye kirken ble kirkegården rundt den gamle kirken i 1923 utvidet med 700 m2 mot vest (Fiskå & Halse 1963, Fiskå 1965:41ff, 103f, Strøm II:312). I 1589 ble Vanylven residerende sognekall under Volda (Thr.R. 62), men i 1741 ble det eget sognekall med Syvde som anneks (Strøm II:301). Dedikasjonen etter DN VIII:232 (1403). Bnr. 1 av Åheim heter Prestegarden og bnr. 6 Prestebakken. En haug ute på odden på (71) Tue, tvers av Åheimselva for Jetmundskyrkja, heter Klokkehaugen. (Kildegjennomgang for registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)