På Fjørtoft ble det i senmiddelalderen reist et lite laftet kapell. Som det eneste sikre laftede kapell fra Sunnmøre, og bare et av 3 i hele landet, var dette et privat kapell til storbønder som bodde på øyen. Utvendig likt et vanlig hus men det var inredet som kirke. Kirken er ikke med i Aslak Bolts jordebok og heller ikke Trondhjems reformants så kirken har nok aldri blitt brukt som sognekirke. Når det ble byggd vet man ikke men kapellet har en klokke med 1520 på, så det er et sansynelig årstall, selv om det ble funnet tidligere årstall da kapellet ble tatt ned i 1878. Tømmeret fra kirka ble da solgt og satt opp som bolighus i Sørdalen ved Syvde. Klokka henger i dag i koret av den nye kirka fra 1878.
FJØRTOFT ST. OLAV (?), gnr. 3 Fjørtoft (Haram sogn). Nåværende kirke står på bnr. 7 av (gnr. 3) Nøre Fjørtoft. Den eldre kirken sto på samme sted. I 1659 ble kirken beskrevet som en liten og lav, torvtekt tømmerbygning med utvendig bordkledning, og der stokkene var avrettet innvendig. Bygningen hadde rektangulært grunnplan med våpenhus, og i 1765 ble det bygd til et smalere, rektangulært kor samt et mindre skrifthus helt i øst – begge i tømmer. Samme år ble bygningens takhøyde øket ved at det ble lagt inn et ekstre omfar. Fra 1622 ble det holdt tjeneste i Fjertoften kapell hver 15. uke (Hove 1975:92ff). Strøm (II:27) beskrev i 1766 kirken slik: ”Fiertoftens Capel eller en liden Kirke, som bønderne til sin egen Beqvemmelighed have oprettet midt imellem de tvende Gaarde Nøre- og Søre-Fiertoft, hvilke og ere de eneste Gaarde her paa Øen. Capellet er af udvortes Anseende ikkun som en stor Bonde-Stue, men af indvendig Indretning som en Kirke, der ikkun nogle faa Gange om Aaret forsynes med Prædiken, og besøges af de forbemeldte Opsiddere paa Oxenøe og Gaarden Myklebust, hvilke tillige med Fiertoftens Beboere udgiøre en liden Meenighed, bestaaende af 134 Siele, som dog tilforn ere anførte i den almindelige Beregning over Folkets Antal i Harams Sogn, hvortil de egentlig henhøre. I Capellet findes en liden og net Klokke, med denne Paaskrift: Sancte Olave ora pro nobis, hvortil er føiet et uforstaaeligt, (skiønt dog for Synet fattelig) Aars-Tal”. Årstallet skal være m.v.xx (1520) (Hove 1975:93). Innskriften kan muligens vise til kirkens dedikasjon. Rygh (NG 203) observerte at kirken hadde en middelalderklokke, men var skeptisk til at kirken skulle være ”fra katholsk Tid”. ”For hundrede Aar siden [ca. 1660] vidste ingen at tilegne sig dette Capell, hvorfor det henfaldt til Bønderne, som siden ei aleene have holdt det vedlige, men og nylig meget forbedret det. Alt efter Hr. Ravns [Medtiener i Kaldet] Beretning” (Strøm II:355). Kirken er ikke nevnt i middelalderske kilder eller ca. 1600 (JBB). En hypotese er at kirken kan være bygd av erkebiskopens ombudsmann på Sunnmøre, Bjørn Vikverske på Søre Fjørtoft. Lokal tradisjon (sogneprest Abel i 1765) vil ha det til at ”En fornem mand skal ha beboet Søndre Fjertoft i gammel tid. Denne mand skal have bygget kirken til eget commoditet” (Hove 1975:93). I 1878 ble nåværende langkirke i tømmer reist noe til side for den eldre tømmerkirken, og denne ble revet etter at nykirken sto ferdig. Den første vigslede kirkegården ved kirken ble etablert i 1810, men før dette hadde lokalbefolkningen til alle tider, da særlig i vinterhalvåret men også i tilfeller av langvarig dårlig vær, gravlagt sine døde ved Fjørtoft kirke. Deretter hadde presten, ved sine sjeldne besøk ved kirken, holdt jordfesting. Denne gravplassen lå trolig sør og vest for kapellet, der det ved en rekke anledninger er påstøtt eldre graver: ”Då ein grov ut for fundamentet for tårnet og hovudtroppa til nykyrkja, kom ein burt i graver som var svært gamle og heilt ukjent”. I 1902 ble kirkegården utvidet mot øst og sørøst, og det ble satt opp steingard med jernporter. (Fjørtoft 1978:41f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)