Etter at Alv Knutsson døde i 1496 var det hans sønn Knut som tok over så godt som alt jordegodset. Gjennom 2 giftemål hadde han allerede sikret seg store jordegods både i Sverige og Danmark i tillegg til det han eide i Norge. Knut var en enda mer kontroversiell aktør i den skandinaviske storpollitikken enn hans far Alv Knutsson. Hans politiske liv er sterkt knyttet til konflikten med Krummedike ætten og hans forhold til de ulike kongene. Ettersom Alv hadde støttet Karl Knutsson Bonde og ikke Christian som ny konge i Norge på 1440-tallet var både Alv og Knut holdt borte fra viktige verv og forleninger fram til 1490-tallet. Knut ble høvedsmann på Akershus i 1497 men fikk umiddelbart problemer da en av hans fogder ble drept, anngivelig støttet av Krummedike. Samme år ble og Arild Kane drept av bøndene på Sunnmøre og dette skal anngivelig ha vært støttet av Knut Alvsson. Den bitre striden med Krummedike og kongen gjorde at Knut Alvson i 1498-1501 var mest i sverige og han var en av stormennene som gjorde opprør mot kong Hans i 1501. Han samlet en hær og hadde i 1501-1502 kontroll over store deler av det sønnafjellske Norge. Det ble i august 1502 organisert et forsoningsmøte på et skip utenfor Akershus og Knut Alvson gikk her ombord med lovnad om fritt leide. Ombord i skipet var Henrik Krummedike og møte endte med at Knut Alvson ble drept. Drapet vakte oppsikt og ble fordømt men førte ikke til større konsekvenser for Krummedike. Etter opprøret til Knut Alvson 1501 ble alle hans gods beslaglagt av kongen og gikk ikke over til Knuts sønn Karl Knutsson før 1515 da Karl byttet side ble soldat for danskekongen Christian 2.