Bjarne Erlingsson var sammen med sin brorsønn Erling Vidkunsson, den viktigste mann som hadde tilhold på Sunnmøre i middelalderen. Han var trolig født rundt 1250 og er første gang omtalt i 1273, da som lendmann. Han var gift med Margrete Niklosdatter som var enearving til Giskegodset etter faren Nikolas Peterson. Bjarne satt som formynder for kong Eirik Magnusson, og deltok aktivt i riksstyringen som diplomat ved flere anledninger. Han var og en av få adelige som man vet ble bannlyst av kirken. Dette fordi han inndro retten erkebiskopen hadde til å trykke mynter. Han var fra 1280 til hans død i 1313 en selvskreven rådgiver for kong Magnus Lagabøte, kong Eirik Magnusson og kong Håkon Magnusson.
Fra det bevarte testamente som ble satt opp i 1309 og ble satt i virkning i 1313 da Bjarne døde, ser vi at det er han som sitter med hele godset. Etter loven kunne ikke Bjarne sitte med odelsrett til godset dersom Margrete hadde andre arvinger etter seg. Bjarne og Margretes eneste sønn Anders må derfor ha dødd før begge. Hva som skjedde i arveoppgjøret etter Bjarne utover det som står i testamentet er ikke kjent. Giskegård blir testamentert til en Kristin Andersdatter som er barnebarn til Bjarne. Det er spekulert i om hun var en uektefødt datter av Anders ettersom hun ville vært enearving til godset om hun var ektefødt. Dersom hun var enearving ville hun trolig ikke vært ført opp i testamentet.
Det virker som det var Bjarnes nevø Erling Vidkunsson som fikk alt jordegodset og det er han som sitter som herre til Giske etter at Kristin dør, trolig barnløs og uten andre arvinger.
Etterkommere med Margrete Nikolasdatter
- Anders Bjarnesson
Kilder: Store norske leksikon