Stavkirka i Hareid var trolig bygd på 1200-tallet og lå på samme staden som dagens kirke. Kirken brant ned etter lynnedslag i 1806 og det ble bygget ny 8-kantet kirke som stod i 70 år før den måtte rives da den begynnte å sige.
HAREID, gnr. 41 Hareid (Hareid sogn). Eldste omtale av kirken (indirekte) er i 1432 (Hadareidz sokn, AB 134). Den eldste kjente kirken på (gnr. 41) Hareid var en stavbygning. Rundt 1640 ble det bygd til et tverrskip i tømmer mot nord, delvis for å avstive den gamle kirken. Det gamle skipet målte om lag 20x8,15 m, koret 5,6x6,9 m (bredden størst), og våpenhuset i vest 5 m i kvadrat. I 1766 het det at den var ¿en temmelig stor men gammel og uanseelig Stav-Kirke (¿) Videre falder ikke at erindre ved Kirken selv, som har slet ingen betydelige Zirat eller anden Mærkværdighed; men paa Kirke-Gaarden staaer en høi Bauta-Stein¿. Denne kirken brant etter lynnedslag i 1806. Nybygget, en bordkledd tømmerkirke med åttekantet grunnplan med et lite kortilbygg i øst og våpenhus i vest, ble påbegynt i 1807 men sto ferdig først i 1820. Temmelig snart begynte tømmerkirken å sige pga. dårlig byggegrunn, og i 1876-77 ble den revet. Ny kirke, den nåværende, sto ferdig i 1877. Middelalderkirken sto der Prestestova nå står, og ¿austover til den store bøken. Då dei la grunnmuren for Prestestova, kom dei ned i tuftene til stavkyrkja¿. Kirken fra 1820 sto litt lenger øst enn stavkirken: ¿Sakristiet nådde så langt som til den gamle bautasteinen¿. For å få god byggetomt til nåværende kirke ble det kjøpt inn et jordstykke ¿et godt stykke lenger aust enn der den gamle kyrkja låg¿ (Bjåstad 1970:192ff, 1977:216ff, Måseide 1977). I 1589 fikk Hareid en residerende kapellan og var anneks til Herøy kirke (Thr.R. 61f). I 1747 ble Hareid et selvstendig kall, men på 1770-tallet bodde likevel presten på Ulstein (NG 50). Bnr. 3 av Hareid, nord for kirken, heter Korsneset, en antydning om et tidligere kors i friluft. På ØK er det er rune-R få titalls meter nord for kirken, og den viser til en bautastein. Tidligere fantes det enda en, men den skal være lagt i grunnmuren på en eldre kirke (Måseide 1977:7). Kirkegården er blitt utvidet seks ganger, i 1834, i 1859 (½ mål sør for 1820-kirken), i 1877 (4/5 mål mot øst), i 1910 (1 mål langs hovedveien i hele kirkegårdens lengde), i 1923 (1940 m2 mot nord til den nåværende veien), i 1942 (2,5 mål mot sørvest) og i 1977 var ny utvidelse nær forestående (Måseide 1977:31).