Det at det skal ha vært en Kristkirke i Borgund har av flere blitt sett på som et lite mysterium. Benevnelsen Kristkirke brukes ellers bare om domkirker der det satt en biskop, og det er ingen norske kilder som nevner at det har vært bispesete i Borgundkaupangen. Det er finnes en engelsk kilde som nevner en Bisp Tore av Borgund men dette er og den enenste referansen til et eventuellt bispedømme på Sunnmøre. Det er spekulert om det ble opprettet etter at Selja ble flyttet til Bergen men så vidt man vet har Sunnmøre hele middelalderen hørt til Nidaros bispedømme. Det er flere kilder som nevner bispevisitas av erkebiskoper til Sunnmøre.
Dersom det har vært et bispesete i Kristkirken i Borgund er det derfor trolig at det bare var en kort stund. Likefullt er det flere referanser til Kirken fra 1309 og fram til 1430 da Aslak Bolts jordebok nevner at gården Solevåg på Sula lå under Kristkirken i Borgund før den ble solgt til domkirken i Nidaros. Også Frøysa i Stranda (Sløgstad), Brekke i Ørsta og Mek i Volda (Halkjelsvik) lå under denne kirken før de ble overtatt av Erkebispestolen.
Kirketuft overfor prestegårdsløen, identifiseringen uklar. Kristkirken sannsynligvis nedlagt før 1430 (ikke med i Aslak Bolts jordebok). Datering til annen halvart av 1100-tallet. Kristkirker vanligvis biskopskirker, indikasjon på bispesete i Borgund-kaupangen en kort periode i 1100-årene, en bisp Tore nevnes i en kilde. Sparsomme rester registrert i 1880. Liten romansk langkirke med kor, utsiden kledd med lys grå marmorkvadre, funn av smeltet glass fra vinduer. Skipet 24 alen langt og 14 alen bredt, koret 8 alen langt og 10 alen bredt (mots. ca 8 x 5,5 m og 5,5 x 6,5 m). Ikke gjenfunnet etter 1880, ikke arkeologisk undersøkt.
KRISTKIRKEN, gnr. 43 Borgund (Borgund sogn). Eldste omtale av kirke og prest er i 1309 (Christ kierche, DN XV:1), da de fikk en testamentarisk gave fra ridderen Bjarne Audunsson. Kristkirken sto på (gnr. 43) Borgund. Den var en steinkirke fra andre halvdel av 1100-tallet, og den var utvendig og i samtlige veggåpninger kledd med marmorkvader. Skipet var rektangulært og koret rektangulært og smalere. Trolig er det dennes ruin som er belagt rett nedenfor prestegårdslåven, sørsørøst for nåværende kirke, men ruinen er nå fjernet (Kloster 1957:360ff). Ut fra innførselen i Aslak Bolts jordebok 1432 (s. 131, 136) var Kristkirken i Borgund allerede da lagt øde, da dens fabricagods på dette tidspunkt lå til domkirken. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerske kirkestder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)