I middelalderen var det Kyrkjehagen på Roald som var kirkestedet på Vigra. Det har iallefall vært 3 kirker på selve haugen og mulig en nedenfor selve haugen. Den første skriftlige kilde om kirke på Vigra er fra 1291 hvor presten i kirken er nevnt. Man vet og at middelalderkirken var viet til Jomfru Maria. Hvor lenge de ulike kirkene har stått er usikkert ettersom det ikke har vært arkiologiske utgravninger av området. De siste man vet litt mer sikkert om er en stavkirke som ble revet etter lynnedslag i 1756, og en korskirke som ble reist i 1757. Det er trolig at begge var tømret men at "stavkirken" hadde kor i stavkonstruksjon. Roald forble kirkested fram til den nye stod klar på Blindheimsreset i 1896.
Det ble i 1930 bygd en søndagskole med form som en korskirke på haugen. Betingelsen for å få bygge var at den ikke ble innviet som kirke. Søndagskolen har bevart endel av interiøret fra de eldre kirkene.
Eldste omtale av kirken er i 1432 (Vigrene kirkio, AB 130). Middelalderkirken sto på Kyrkjehaugen på (gnr. 1) Roald, 20-30 m nord for der det på ØK heter Kyrkjeørna. Det står i dag en bygning øverst på haugen. "Den var tilforn en gammel og uanseelig Stav-Kirke; men er nu siden Aaret 1756, da den blev beskadiget af Torden, smukkere opbygt af Tømmer" (Strøm II:39, 42). Den nye kirken – en tømmerkonstruksjon med korsformet grunnplan – ble reist på samme tuftsted.