Klesdrakt

Det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan folk gikk kledd i middelalderen. Ikke bare utviklet klesdrakten seg i de 500 årene som regnes til perioden, men det er lite kilder som sier noe om hvordan man kledde seg. Det man vet endel om er hvordan plaggene så ut. Funn av plagg og beskrivelser av hvordan klærne så ut gjør at man har en viss forståelse av hvordan klesdrakten i middelalderen utviklet seg.

Den største utviklingen i perioden ser ut til å ha hengt sammen med lengden på plaggene og fasongen. For kvinnedrakten var det gjennom hele middelalderen vanligst med fotside plagg, men det varierte hvor tette de var på kroppen. Underst hadde kvinnene en serk, dvs en lang underkjole, som oftest laget i lin. Mennene hadden en tilsvarende skjorte også av lin. I tillegg vet man at mennene hadde en brok, dvs en underbokse, i tillegg til skjorta. Det er usikkert om kvinnene hadde dette men trolig har de og hatt dette under serken.

Over underklærne bar man en kjortel eller kjole, oftest laget av ull. Kjortelens lengde for menn var lenge avhenging av status, de som bar lengst kjortel hadde høyest status. I slutten av middelalderen ble derimot lengde mer styrt av mote og den krøp da oppover. Over kjortelen var det vanlig å ha en overkjortel, spessielt når det var kaldt. I tillegg hadde både menn og kvinner hoser på bena.  Normalt sett var disse i ull og gikk over kneet og var festet i linningen til broka. De fleste hadde sko av skinn eller lær og ulike hodeplagg. Ved reiser eller i kaldt vær brukte man og gjerne kappe.

 

For hærbunad, dvs klær til bruk i strid se egen artikkel

 

Kilder:

Kongshirden 1308