Den tidlegaste kykja ein kjenner på Kyrkjesande på Sandsøy var ei stavkyrkje. Ho er nemnd i eit skifte frå 1329. I ein tilsynsrapport frå 1709 vert Sande kyrkje nemn som ei stavkyrkje med to tårn. Denne kyrkja vart reven i 1835.
SANDE, gnr. 66 Sande (Sande sogn). Sande lå til ei adelsslekt i 1329 (herra Petrs j Ædoeyu, DN II:172), den samme som satt med kirkestedsgården Edøy. Eldste omtale av kirken er i 1432 (Sandz kirkio, AB 137). Tidlig på 1700-tallet ble kirken beskrevet som en stavkirke med korsformet grunnplan, tårn over midten, et mindre tårn over et tilbygg i øst og et våpenhus i vest (Nicolaysen 1862-66:506). Bygningen hadde da følgende mål: koret 20x28 fot, skipet 44x28 fot, tverrskipene 20x20 fot og våpenhuset 12 fot i kvadrat. I 1743 ble kirken beskrevet som ”en stavebygning med støtter” (Mordt 2008:86), dvs. oppskordet.”Thi sønden paa Øen ligger de fleeste og beste Gaarde i en meget behagelig Situation, tillige med Sandøe Kirke, som egentlig staar paa den Gaard Søre-Sandøe eller Kirke-Sandøe, og er en temmelig stor Stav-Kirke, inden til meget vel prydet med Malning, Forgyldning og andre Ornamenter”. I 1835 ble kirken revet og en langkirke i tømmer med innsnevret kor og sakristi i øst og våpenhus i vest reist ”på den gamle kyrkjestaden”. I 1863 og 1874 ble bygningen sterkt skadet av kraftige stormkast. I 1880 ble det bestemt å bygge ny kirke etter at den eldre var revet. Nåværende kirke har en grunnplan tilnærmet lik den eldre fra 1835 (Strøm II:285, Rabben 1980, Ørstavik 1977). En oval forhøyning inne på kirkegården, sør for/inntil nåværende kirke antyder hvor tidligere kirker har stått. I 1589 lå Sande som anneks til Herøy, i 1865 ble det skilt ut som eget kall (NG 18). Rett ned for kirken heter det Kyrkjesanden. På (73) Nordre Sande heter det Korsneset, en antydning om et tidligere kors i friluft. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69 - oppdatert tekst 26.10.2015)