Erling Vidkunsson ser ut til å ha arvet mye av jordegodset til onkelen Bjarne Erlingsson selv om det virker som det tok litt tid til han og fikk selve Giskegåren i sitt store jordegods (rundt 1340). Utover det jordegodset han arvet av onkelen, hadde han på morsiden odel til Såreimsættas jordegods. Han arvet og kjøpte så mye jordegods at det er sagt han eide rundt 7% av alt adelsgods i Norge. Som sin onkel var Erling høyt aktet i rikspolitikken og var drottsete (hadde myndighet som konge) for kong Magnus Eriksson fra 1323 til 1331.
Etter at Magnus Eriksson ble myndig ser det ut til at Erling levde et mer tilbaketrukket liv på Vestlandet og i Nordnorge. Senest i 1347 var han sysselmann på Sunnmøre, men han er fortsatt regnet som den viktigste personen i riksrådet selv om han overlot litt mer av riksrådsoppgavene til sin sønn Bjarne. I tillegg til Bjarne hadde Erling minst 3 døttre som alle ble gift med fremstående personer i landet. Da sønnen døde 2 år før Erling i 1353, døde den mannlige delen av den yngre Bjarkøyætta ut da Erling døde i 1355. Giske gikk da til datteren Ingebjørg og hennes mann, Sigurd Havtoreson