Det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan folk gikk kledd i middelalderen. Ikke bare utviklet klesdrakten seg i de 500 årene som regnes til perioden, men det er lite kilder som sier noe om hvordan man kledde seg. Det man vet endel om er hvordan plaggene så ut. Funn av plagg og beskrivelser av hvordan klærne så ut gjør at man har en viss forståelse av hvordan klesdrakten i middelalderen utviklet seg.

Dersom det ble ufred måtte middelalderfolket på Sunnmøre gjøre seg klar til strid. Fra skipreidene ble opprettet på slutten av 900-tallet er det trolig at det har vært en viss form for uniformering av de ulike stridene. Da Magnus Lagabøtes landslov ble innført i 1274 kom det lovfestet krav til utrustning for alle som skulle kjempe som del av den norske leidangen. I tillegg til dette var det egene krav til de som var profesjonelle soldater, enten for kongen eller andre stormenn (som  herrene til Giske) eller for geistelige som hadde lov til å holde hird (erkebiskopen).

Fra slutten av middelalderen finnes det flere bevarte primstaver. Dette er en enkel form for kalender som viser merkedager med egne tegn og vanlige dager mellom merkedagene. Primstaven inneholder ikke bevegelige helligdager som påske og pinse, men alle andre viktige dager er markert. De tildligste norske primstavene som er bevart er fra 1400 tallet, men det er trolig at det har vært tilsvarende enkle kalendre i bruk også før dette.

Det er lite bosetnings dokumentasjon fra Sunnmøre som går tilbake før reformasjonen. Man kan likevel estimere hvor den største befolkingen må ha vært ut fra det som foreligger av nyere dokumentasjon. Man regner med at folketallet ikke var tilbake på nivået fra før svartedauen før på 1700-tallet. Her er de ulike gårdene som finnes i Jordebok for Borgund av 1626 sammenlignet med kjente bosettnigner fra før 1350. Dette viser at den største landskylden var på øyene og det er trolig at den største befolkningen var her også i middelalderen.