Rundt omkring i Norge finnes det rundt 800 ulike steder som har en tradisjon som vetelokaliteter[5]. Selv om de fleste er godt dokumentert, spesielt i Rolf Scheens «Norges Viter», har forbindelsene mellom de ulike punktene i mindre grad vært undersøkt, og man vet i liten grad om vetene har blitt brukt til riksdekkende eller lokal varsling. 

Nye digitale hjelpemidler gjør det mulig på en helt annen måte enn før å sjekke slike forbindelser. Denne oppgaven vil derfor prøve å se om det er mulig ved hjelp av digitale karttjenester, i tillegg til de skriftlige kildene, å finne svar på følgende problemstillinger:

Er det mulig å påvise, og helt eller delvis rekonstruere et riksdekkende vetevarslingssystem fra middelalderen?

Er det mulig å sannsynliggjøre lokale varslingssystem samtidig med et riksdekkende system før reformasjonen? 

Selv om vetevaktordningen var i bruk i Norge helt til starten av 1800-tallet, var det i middelalderen at vetevaktordningen ble utviklet og trolig var mest i bruk. Jeg har derfor avgrenset oppgaven til å se på de førreformatoriske vetene. En stor del av de kjente punktene er imidlertid knyttet til varslingssystemene som var i bruk etter reformasjonen, og det er bare en vetelokalitet som ved arkeologisk undersøking er tidfestet til middelalderen[6].

En mer generell måte å datere vetene har dermed vært å benytte stedsnavnet. [7] Veter som inneholder ulike former for vete i navnet, blir i stor grad regnet for å være fra før reformasjonen, og relativt sikre som varslingslokaliteter.[8] En slik stedsnavngeneralisering for tidfesting av vetene er selvsagt usikker, men jeg har likevel valgt å avgrense denne oppgaven til primært å benytte lokaliteter med vetenavn. [9]

For å undersøke lokale varslingssystem vil jeg ta for meg 3 ulike områder for å se om det er mulig å påvise differensierte system der. Områdene jeg vil ta for meg er Vestfold, Sognefjorden og Sunnmøre. Disse er valgt både basert på geografisk plassering og tilfang av lokalhistoriske nærstudium.