Med hjelp av digitale karttjenester og muligheten disse gir, er det mulig å rekonstruere store deler av et riksdekkende mobiliserings-system bare ved å benytte lokaliteter man kan sannsynliggjøre er fra middelalderen. Med unntak av noen få regioner er det fri sikt mellom veter hele veien fra middelalderens riksgrense mot Sverige og Danmark til Malangen i Troms. I en slik direkte varslingslinje er det mulig å rekonstruere opp mot 80 % av lokalitetene bare ved å benytte lokaliteter med ulike former for vetenavn.
Selv om sagalitteraturen tyder på at bruken av veter var mer fleksibel enn det systemet som lovene beskriver, er det ikke mulig å påvise lokale varslingssystem som med sikkerhet kan dateres før reformasjonen. Det er sannsynlig at det har vært lokale varslingssystem for blant annet raskt å respondere mot mindre angrep, men det er ikke mulig å slå fast at slike system har eksistert i tillegg til det riksdekkende systemet i noen av de regionene jeg har undersøkt.
Den mest åpenbare utfordringen med å kartlegge de førreformatoriske vetene er å datere de ulike lokalitetene. At en så stor kulturminnekategori er så lite arkeologisk undersøkt er rart og er trolig en av få måter man kan få sikrere viten om de ulike lokalitetene og systemene de inngikk i. Nytun poengterer og at nye arkeologiske metoder som geofysikk kanskje kan bidra til at flere lokaliteter blir undersøkt slik at man får et større grunnlag for dateringer.[83]
Det er og rart at navneforskningen ikke har spilt en større rolle i kunnskapen om vetene i Norge, da disse har vært pådrivere for forskningen i Sverige. Relasjonen mellom de ulike begrepene burde i større grad vært undersøkt for å forsøke å kunne si noe mer sikkert om alderen til de ulike navnegruppene.
Et viktig hjelpemiddel for å ta forskningen videre er digitalisering av lokalhistoriske artikler og bøker slik at kildetilgangen blir enklere og søkbar. Selv om både Scheen og Nytun har store litteraturlister er det mye av litteraturen som uten digitale versjoner hadde vært vanskelige å få tak i. Utvikling av enda bedre kartløsninger, der ikke bare siktlinjer men og siktsoner enkelt kan undersøkes, vil spesielt for de lokale varslingssystemene kunne spille en rolle.