Dersom man tar forbehold om at vetelokaliteter med vete-former i navnet er førreformatoriske er det liten tvil om at det har vært et utbygd nett av veter i hele landet alt i middelalderen. Fra den gamle Norges-grensen ved Gøta-älv til nordligste tinglag i Hålogaland er det med noen få unntak mulig å rekonstruere en veterekke med fri sikt mellom lokalitetene, bare basert på lokaliteter som i Sentralt Stadnamnregister har ulike former for vete-navn. Unntaket er deler av Helgelandskysten samt rundt de gamle maktsentrene ved Haugesund og i Vestfold. Begge disse stedene er det et stort nett av varde-lokaliteter som kan ha en eldre opprinnelse som lokal varsling i forbindelse med kongsgårdene. Dersom man tar med slike lokaliteter med varde-navn eller punkt som har en vetetradisjon er hele strekningen mulig å rekonstruere.

Dersom man skal få et mobiliseringsvarsel lengst mulig på raskest mulig tid, vil man på den rundt 2000km lange strekningen trenge rundt 110 vetelokaliteter fra Bohuslen til Malangen. Av stedene med vetenavn som er kartlagt ligger rundt 90 lokaliteter langs en slik ytre linje, for en rask mobilisering.