Som grenseområde til Gulatingslagen er det naturlig å anta at Sunnmøre hadde et godt utbygd varslingssystem alt fra Håkon den gode innførte vetevarsling som system. Topografien i regionen gjør at det er relativt enkelt å dekke store områder med bare noen få veter. Fra veten på Stad er det i godt vær nesten fri sikt helt til grensen mot Nordmøre, men det ligger likevel 3 veter på ytre del av Sunnmøre som har sørget for en sikrere varslingslinje gjennom regionen. Det finnes minst 10 lokaliteter med vetenavn og enda flere som har tradisjon som vetepunkt fra etter reformasjonen.

Det finnes ingen studier om det har vært et differensiert system på Sunnmøre. Nærstudium av siktlinjer og utsikt fra de mange strategisk plasserte lokalitetene med varde-navn som ikke har tradisjon som vetelokaliteter, kan likevel tyde på at det en gang har vært et annet system i bruk. Det er derimot ikke mulig å påvise dette med sikkerhet.

Det er heller ikke med sikkerhet påvist noen bygdeborger på Sunnmøre. Det er spekulert i om det kan ha vært en ved Borgund, men dette er ikke påvist[82]. 

11 Varslingslokaliteter på Sunnmøre. Røde linjer viser sikt mellom lokaliteter med vetenavn. Har likevel tatt med siktlinjer til en kjent lokalitet uten slikt navn ettersom denne må ha vært sentral (Melshornet i Hareid).

Borgund var likevel sammen med høvdingegården og senere lendmanngården på Giske de to mest sentrale politiske stedene i regionen og man skulle tro de hadde stor interesse av varsling ved hjelp av vetene. Det er påfallende at ingen av vetene med vetenavn har fri sikt til noen av disse stedene. Om dette skyldes at noen av de andre kjente lokalitetene har endret navn eller om tradisjonen om vete har blitt glemt er vanskelig å si noe om. Til Giske er det fri sikt til flere kjente vetelokaliteter som ikke har vetenavn, mens det til Borgund ikke er noen kjente vetelokaliteter som har fri sikt til selve kaupstaden.

Innover fjordene på Sunnmøre ser det ut til å ha gått en varslingsrekke innover Storfjorden, til dit denne deler seg i Nordalsfjorden og Sunnylvsfjorden. Dette er noe som og går igjen i mange av de andre fjordsystemene på Vestlandet, at vetelokaliteter ikke kan påvises helt til bunnen av fjorden men bare til fjordens forgreningspunkt. På Sunnmøre gjelder dette også for eksempel også for Voldsfjorden. Hva som har tatt signalet videre er selvsagt vanskelig å si noe sikkert om. Mange steder finnes det lokaliteter med vardenavn lengre innover fjorden som kan ha fungert til å føre signalet videre.