En av hovedkildene til det vi vet om vetene fra middelalderen finner vi i den bevarte sagalitteraturen. Bruken av sagaene som kilder har vært diskutert siden starten av 1900-tallet, og generelt sett er den rådende oppfatning at tekstene har element av både historie og diktning. Det er de yngste sagaene som har størst verdi som historisk kilde og samtidssagaene som starter fra slutten av 1100-tallet må man i stor grad anse som relativt pålitelige.[24]

Snorres Sverresaga er en av de første samtidssagaene, og er sammen med Orknøyingesagaen de som inneholder mest opplysninger om vetene. Selv om sistnevnte riktignok omhandler veter på Orknøyene er opplysningene også relevant for hvordan et system kan ha fungert i fastlands Norge.

Samtidssagaene forteller også mye om tiden de ble skrevet ned på og gir et innblikk i hvordan samfunnet var på nedskrivingstidspunktet. For vetene sin del kommer for eksempel dette fram ved at Snorre i Håkon den gode saga sier vetevarslingen tok 7 dager fra sydligste vete til det nordligste tinglag i Hålogaland, selv om Håkon den godes rike trolig bare bestod av Vestlandet og kanskje Trøndelag.[25]