Selv om det er lovverket og sagatekstene som inneholder primærkildene til det vi vet om vetene fra før reformasjonen, er disse som primærkilder veldig utilgjengelige. Denne oppgaven benytter dermed i utgangspunktet sekundære kilder, i form av oversettelser av sagalitteraturen og lovverket, i tillegg til forskningslitteratur og lokalhistoriske artikler.

Den litteraturen som er mest benyttet er Rolf Scheens «Norges Viter». Denne var fram til Arve Eiken Nytuns masteroppgave «Å sitte på viten»  i 2013 den største forskningshistoriske oppgaven[40] og er fremdeles den som best dokumenterer de ulike vetene. Scheen baserer likevel alle sine lokaliteter på andre kilder og har derfor i liten grad sett på sammenhengen mellom lokalitetene. Spesielt lokalitetslisten er mer et oppslagsverk som henviser til andre kilder og han tar store forbehold om at opplysningene kan være «tvilsomme»[41]. Han har og benyttet skrivemåten i kildene[42] og har derfor en mengde lokaliteter som ikke uten videre kan gjenfinnes på dagens kart.

Nytuns masteroppgave er en «forskningshistorisk analyse» og gjengir i sammendrag det som andre har skrevet. Han kommer med unntak av tolkningen av begrepene, med få nye opplysninger, men er likevel en veldig grundig gjennomgang av forskningen som er gjort. Det lokalhistoriske har likevel i liten grad fått innpass, så eventuelle lokale system er ikke omtalt.

De siste 60-70 årene er det i liten grad er gjort forskning på vetene[43] og mange av kildene er  av relativt høy alder. Dette gjør at så godt som all litteratur som er brukt i oppgaven finnes digitalt tilgjengelig på internett, og da spesielt på Nasjonalbibliotekets nettside. Dette gir en stor fordel i forbindelse med søking og henvisninger til annen litteratur ettersom man ikke må skaffe de ulike bøker og artikler fysisk.