Kjelder fortel at i tidleg katolsk tid var det sett opp ei lita stavkyrkje inst i Syvdefjorden på garden Myklebust. Som stadnamnet tyder på, var dette den folkerikaste garden i Syvde. Stavkyrkja var vigd til Olav den Heilage, vår norske helgenkonge, men vi veit ikkje heilt nøyaktig når ho var bygd. Opphavleg var det ei lita firkanta stavkyrkje, men i 1659 skal ho ha vore bygd om til ei korskyrkje.
MYKLEBOST (SYVDE) ST. OLAV, gnr. 89 Myklebost (Syvde sogn). Eldste omtale av kirke og sogn på (gnr. 89) Myklebost er i 1432 (Olafs kirkio sokn j Sybde, AB 136). Nåværende Syvde kirke, en langkirke i tømmer bygd 1836, står på bnr. 25 av (gnr. 88) Vik. En stavkirke på Myklebost ble revet i 1836 og materialene solgt til en privatperson (Nicolaysen 1862-66:506). Myklebost er ”meget større end nogen anden Gaard i Herredet” (NG 14). I 1743 ble kirken beskrevet som ”en stavebygning med støtter” (Mordt 2008:86), dvs. oppskordet. I 1766 får kirken følgende omtale: ”Søvde-Kirke, en liden, gammel og uanseelig Stav-Kirke, som verken ud- eller indvendig har noget mærkværdigt at framvise”. I de eldste skriftlige kilder beskrives stavkirken som en rektangulær bygning med våpenhus i vest, og med portaler i skipet i vest og i korpartiet i sør. Hvorvidt dette er den opprinnelige formen er uvisst. ”Tufta som St. Olavskyrkja stod på, var nok ikkje den aller beste. Elva, Røfsdalselva, kunne fløyme opp og leggje heile området på flata under vatn” (Brekke 1945:92ff, Ørstavik 1970, Strøm II:318). Dedikasjonen er etter AB 136 (1432). I 1589 var Syvde anneks under Volda og ble betjent av en res. kap. i Vannylven. Det var på et tidspunkt gjort grøfting og inngjerding av den gamle gravplassen for å ta den i bruk igjen, men planene ble aldri realisert (Brekke 1945:96). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)